Amsterdam, under the willow trees.

Ut på tur

Plutselig reiste jeg til Bø for å treffe tidligere studiekamerater og for å eks-russe meg litt, og selv om det ikke var veldig smart, med tanke på at jeg nå må reise igjennom ca. hele Norge, var det veldig gøy. I morgen reiser jeg til Oslo og blir der til torsdag, så drar jeg til Ålesund, og til mandag skal jeg til Amsterdam. Gleder meg til Beirut og Anna. Det har skjedd farlig lite action i Bø, men jeg fikk i hvert fall pådratt meg en skade jeg ikke vet hvordan jeg fikk. Dette er veldig representativt for dagen:

Ta det lungt

Skrivesperren min ble plutselig opphevet, noe som er ganske ideelt med tanke på at det er frist for innsending av opptaksprøven til skrivekunstakademiet i morgen og jeg ikke har skrevet skjønnlitteratur/prosapoesi på ca. et år.

Vel, i går hadde jeg one of those days. Det skjer ikke ofte, men noen ganger når jeg har drukket, blir jeg en pretensiøs douche. "Jeg syns det er så interessant at disse to forfatterne kaller Kafka den leende forfatter og omtaler ham som munter og full av livsglede, da han hos de fleste forbinnes med ubehag og fremmedgjøring - det er derfor jeg leser 'Kafka - for en mindre litteratur'". Jeg blir flau. Sett bort ifra mine 20 douchy minutter, hang jeg for det meste med en engelskmann som kjøpte øl til meg hele tiden. Til gjengjeld fortalte jeg ham alle hemmelighetene mine ("hemmelighetene". Jeg er jo overshare). Jeg brukte faktisk ingen penger i går, da han holdt meg med øl og sigaretter og jeg syklet hjem sammen med Ruben. Nevnt sykling gikk ikke alltid så bra, da det var vanskelig å holde seg på veien. Vel (og kald) hjemme tok jeg bilder av meg selv i photobooth som ikke bør bli sett av offentligheten og skrev ting jeg ble litt overrasket over i dag.

Jeg elsker at det har blitt vår

Yes, we are British

A sunday smile

Plutselig fikk jeg lyst til å blogge litt igjen. Jeg sitter her og gleder meg så fantastisk mye til Anna, Danuté og jeg skal på Beirut-konsert i Amsterdam. Det blir fint. Vi skal ha piknik i parken, gå med solbriller på grunn av sola og bli venner med Beirut. Kanskje de òg vil være med på piknik og spille for oss, som de gjør her:



En dag skal jeg gifte meg med Zach Condon.

Fint og ganske flott

Jeg elsker denne cover-versjonen Bonnie 'Prince' Billy har lagd av 'The World's greatest', opprinnelig ved R. Kelly:



Anna og jeg hadde en koselig kveld i dag, og vi fikk rekindled our flame. Ikke at den ikke alltid har vært tent (vennskapsflammen, altså), men etter et halvt år i forskjellige land, er det alltid ting som må gjennoppdages. Jeg ser heller ikke bort ifra nyheten hun fikk fem minutter etter vi møttes. En awkward situasjon.